Selve safarien startet i minibuss i Addo Elephant Park. Her fikk vi se flere typer antiloper, skilpadde, bøffel, masse sebraer og selvfølgelig elefanter, og da snakker vi MANGE elefanter. I starten var det bare to-tre rundt vannhullene (disse var utstøtte hanner som hadde tapt i kamp for større og sterkere hanner), mens på slutten av turen kom vi til der hunnene oppholdt seg. Der var det mange! Guiden sa at det var ca. 600 tilsammen i parken, og at i denne flokken var det ca. 150. 150 4-5 tonn tunge elefanter på en plass!
![]() |
| En liten del av den store flokken med elefanter. Denne flokken besto av mange småfamilier med en okse, 3-5 kyr og eventuelle kalver. |
![]() |
| Litt beskyttelse fra sola fikk vi i hvert fall. |
Denne delen av safarien hadde jeg virkelig gledet meg til! Siden Jeep'en bare tok 10 stk. måtte vi dele oss i to. Scott, guiden som hadde vært med oss i Addo også, ble med meg, Torun og en gruppe, mens Stian ble med George og den andre gruppa.
Så bar turen inn i Schotia Park! Allerede da vi kjørte inn gjennom porten kjente jeg sommerfugler i magen. Å skulle sitte i en helt åpen bil og kjøre gjennom både skog og åpne sletter og vite at i teorien kunne hva som helst bare kunne springe deg ned om de ville. Litt skummelt, men samtidig veldig spennende!
Vi kjørte så rundt i jeep'en i noen timer å så på elefanter, sjiraffer, antiloper i mange former og fasonger, fugler, krokodiller, afrikanske kyr, vortesvin og sikkert mange flere.
De sparte det "beste" til slutt, nemlig løvene! Over radioen fikk Scott beskjed om hvor løvene befant seg og satte kursen dit. Da vi nærmet oss sakket han på farten og fortalte oss at nå var det veldig viktig at vi ikke laget høye lyder eller brå bevegelser. Løvene var vant til bilene og at de dreiv å kjørte rundt, men kunne bli skremt og sint hvis vi var uforsiktige. Jeg er sikker på at bilen holdt pusten da vi så, og skjønte at vi nærmet oss løvene. I skyggen under et tre lå han. Hannløva.
![]() |
| Vi står kanskje 5 meter unna en helt ekte løve! |
Etter å ha gjort sitt fornødende, vandret han videre til neste busk. (Funfact: Scott mente dette kunne komme av at avføringen lukter så ille at de oppholder seg sjelden på samme plass, høhøh). Først trodde vi bare at han ble lei av mye styr rundt han, men det viste seg å være noe helt annet. I den andre busken lå nemlig resten av familien hans. De var i hvert fall ikke interesserte i oss, så det var vanskelig å få et bra bilde (i tillegg til bruk av mobilkamera).
Dette er lett noe av det villeste, råeste og kuleste jeg har opplevd! Mange av oss har jo vært i dyreparker og har sett løver før, men aldri så nært, så vilt og så ekte! Det må rett og slett bare oppleves.
![]() |
| Sjiraff i Schotia. |
![]() |
| Sebra i Addo. |
![]() |
| Afrikanske kyr i Schotia. Disse ble tradisjonelt brukt som trekkdyr. |
![]() |
| Nesten umulig å se, men litt til venstre i midten av bildet ligger det en krokodille i vannet. Rundt den svømte det ender. (Schotia) |
![]() |
| Elefanter, sebraer og vortesvin i Addo. |
Tiden var inne for tradisjonell Braai. Alle ble samlet inne i en stor hytte hvor vi satte oss med bord som var merket med vår guide (jeg tror vi var 7 grupper som hadde vært på heldagssafari). Nydelig mat og drikke samt en hel dag med safari tar på en kropp, så etter at siste matbit var inntatt var det tid for siste del av dagen. Det var nå blitt helt mørkt ute. Like ved hytta hvor vi spiste hadde nå tre av elefantene kommet til for å drikke. For å kunne se dem måtte vi lyse med lykter, noe som irriterer dem, så vi kom oss fort videre. På veien møtte vi også neshornene, men de var i dårlig humør så det var farlig å nærme seg. Vi kjørte litt rundt i mørke å så på noen av dyrene i nærheten, før Scott stoppet bilen og ba oss om å gå ut. Her viste han oss den sykeste stjernehimmelen jeg noen gang har sett! Altså, det var nesten som at nordlyset ikke kunne måle seg. Vi så melkeveien, de to nærmeste galaksene våre, Sirius og maaaange andre stjerner. Det var et helt fantastisk skue. Ingen av oss hadde med bra nok kamerautstyr til å få et ordentlig bilde, så dere må nesten bare komme hit å se selv for å forstå hvor magisk det var. Spektakulært rett og slett!
Tusen, tusen takk til guidene og alle andre som var med på å gjøre safarien helt fantastisk! Dette er noe jeg, og sikkert resten av gjengen, aldri blir å glemme!










