Only in South Africa

3. januar 2016

Vi har nå vært på skolen flere ganger, snakket med lærere og hørt om hvordan det er å undervise på en offentlig skole i Sør-Afrika. Det har vært noen rare og litt frustrerende dager, både for de ansatte på skolen og for oss. Skolen skulle starte igjen etter ferien i uke 2, men vi er nå i uke 5, og enda er gangene tomme. Det er streik for å få økt lærertetthet i klasserommene på de offentlige skolene.

Det er ikke lærerne som streiker, slik man kanskje ville sett for seg, men elevene som holdes hjemme av foreldrene. En lærer på skolen fortalte oss at forrige gang det var streik var også lærerne med, men da fikk de ikke lønn for de tre ukene de var borte. I Norge har vi fagforeninger med streikekasser som sørger for at vi kan ta oss råd til å streike. Her kan det å streike få noen helt andre konsekvenser økonomisk. Derfor drar lærerne på jobb hver dag likevel, og gjør det de kan gjøre mens elevene er borte. De henger opp plakater, ordner i stand alt som kan ordnes og ryddes, arbeider med lærerutvikling og workshops og planlegger hvordan de skal ta igjen den tapte tiden når elevene omsider vender tilbake til skolebenken.

Noen elever har vært innom skolen i streikeperioden, for å få lekser eller lignende. I dag møtte vi en liten gjeng unger på skolen som hadde dratt dit fordi de ikke hadde noe å finne på hjemme. Vi fikk vist dem litt bilder fra Norge som vi hadde med, og snakka med dem om stort og smått.

Vi har tenkt og snakka litt om hvilke konsekvenser disse ukene med streik vil ha for ungene. Elevene som er selvstendige og sterke fra før vil kanskje klare å få til noe på egenhånd av skolearbeid. Kanskje er det de som sliter på skolen fra før som vil ta mest skade av streiken? Så langt har det vært to møter mellom foreldregruppa og myndighetene. Det siste møtet var i går, og de har enda ikke kommet til enighet. Hvor lang tid streiken kan ende opp med å vare vet vi ikke.

For å sørge for at vi får noe undervisningstid her nede har vi derfor fått bekreftet at vi skal på nye skoler fra i morgen av, der elevene ikke holdes hjemme. Vi er spente på å se hvilke forskjeller vi kan oppdage, og gleder oss til å bli kjent med både nye elever og lærere. Vi kommer likevel til å følge med på utviklingen i streiken, og håper at myndighetene bidrar med flere lærerstillinger.

SAFARIII!!

I dag (lørdag 30.01.16) har vi vært på heldags (13 timer) safari i Addo Elephant Park og Schotia Park. Turen var arrangert av Schotia Safaris, hvor guide, lunsj og tradisjonell Braai (grilling) var inkludert. Vi ble plukket opp kl 0900 utafor her vi bor, og kjørte i ca 40 min for å komme til startpunktet av turen. Her ble vi registrert og måtte signere en kontrakt på at vi selv valgte å være med. Dette måtte gjøres siden andre del av turen foregår i en åpen jeep, som kan være farlig (de forsikra oss om at det var helt trygt og at det veldig sjelden skjer ulykker). 

Selve safarien startet i minibuss i Addo Elephant Park. Her fikk vi se flere typer antiloper, skilpadde, bøffel, masse sebraer og selvfølgelig elefanter, og da snakker vi MANGE elefanter. I starten var det bare to-tre rundt vannhullene (disse var utstøtte hanner som hadde tapt i kamp for større og sterkere hanner), mens på slutten av turen kom vi til der hunnene oppholdt seg. Der var det mange! Guiden sa at det var ca. 600 tilsammen i parken, og at i denne flokken var det ca. 150. 150 4-5 tonn tunge elefanter på en plass!

En liten del av den store flokken med elefanter. Denne flokken besto av mange småfamilier med en okse, 3-5 kyr og eventuelle kalver.

Litt beskyttelse fra sola
fikk vi i hvert fall.

Lunsj ventet oss etter dette på en liten restaurant et stykke unna resepsjonen vi var i først. Etter at alle hadde fått seg en matbit, dro vi tilbake til resepsjonen for å bytte bil. 

Denne delen av safarien hadde jeg virkelig gledet meg til! Siden Jeep'en bare tok 10 stk. måtte vi dele oss i to. Scott, guiden som hadde vært med oss i Addo også, ble med meg, Torun og en gruppe, mens Stian ble med George og den andre gruppa.

Så bar turen inn i Schotia Park! Allerede da vi kjørte inn gjennom porten kjente jeg sommerfugler i magen. Å skulle sitte i en helt åpen bil og kjøre gjennom både skog og åpne sletter og vite at i teorien kunne hva som helst bare kunne springe deg ned om de ville. Litt skummelt, men samtidig veldig spennende!



Vi kjørte så rundt i jeep'en i noen timer å så på elefanter, sjiraffer, antiloper i mange former og fasonger, fugler, krokodiller, afrikanske kyr, vortesvin og sikkert mange flere. 

De sparte det "beste" til slutt, nemlig løvene! Over radioen fikk Scott beskjed om hvor løvene befant seg og satte kursen dit. Da vi nærmet oss sakket han på farten og fortalte oss at nå var det veldig viktig at vi ikke laget høye lyder eller brå bevegelser. Løvene var vant til bilene og at de dreiv å kjørte rundt, men kunne bli skremt og sint hvis vi var uforsiktige. Jeg er sikker på at bilen holdt pusten da vi så, og skjønte at vi nærmet oss løvene. I skyggen under et tre lå han. Hannløva. 

Vi står kanskje 5 meter unna en helt ekte løve!

Scott forklarte at denne hannen var født og oppvokst i parken og visste dermed ikke om noe annet enn at biler kjørte rundt, det var helt normalt for han. For han var bilen det samme som et tre og ikke truende på noen måte.

Etter å ha gjort sitt fornødende, vandret han videre til neste busk. (Funfact: Scott mente dette kunne komme av at avføringen lukter så ille at de oppholder seg sjelden på samme plass, høhøh). Først trodde vi bare at han ble lei av mye styr rundt han, men det viste seg å være noe helt annet. I den andre busken lå nemlig resten av familien hans. De var i hvert fall ikke interesserte i oss, så det var vanskelig å få et bra bilde (i tillegg til bruk av mobilkamera).

Dette er lett noe av det villeste, råeste og kuleste jeg har opplevd! Mange av oss har jo vært i dyreparker og har sett løver før, men aldri så nært, så vilt og så ekte! Det må rett og slett bare oppleves. 

Sjiraff i Schotia.

Sebra i Addo.

Afrikanske kyr i Schotia. Disse ble tradisjonelt brukt som trekkdyr.

Nesten umulig å se, men litt til venstre i midten av bildet ligger det en krokodille i vannet. Rundt den svømte det ender. (Schotia)

Elefanter, sebraer og vortesvin i Addo.

Tiden var inne for tradisjonell Braai. Alle ble samlet inne i en stor hytte hvor vi satte oss med bord som var merket med vår guide (jeg tror vi var 7 grupper som hadde vært på heldagssafari). Nydelig mat og drikke samt en hel dag med safari tar på en kropp, så etter at siste matbit var inntatt var det tid for siste del av dagen. Det var nå blitt helt mørkt ute. Like ved hytta hvor vi spiste hadde nå tre av elefantene kommet til for å drikke. For å kunne se dem måtte vi lyse med lykter, noe som irriterer dem, så vi kom oss fort videre. På veien møtte vi også neshornene, men de var i dårlig humør så det var farlig å nærme seg. Vi kjørte litt rundt i mørke å så på noen av dyrene i nærheten, før Scott stoppet bilen og ba oss om å gå ut. Her viste han oss den sykeste stjernehimmelen jeg noen gang har sett! Altså, det var nesten som at nordlyset ikke kunne måle seg. Vi så melkeveien, de to nærmeste galaksene våre, Sirius og maaaange andre stjerner. Det var et helt fantastisk skue. Ingen av oss hadde med bra nok kamerautstyr til å få et ordentlig bilde, så dere må nesten bare komme hit å se selv for å forstå hvor magisk det var. Spektakulært rett og slett!



Tusen, tusen takk til guidene og alle andre som var med på å gjøre safarien helt fantastisk! Dette er noe jeg, og sikkert resten av gjengen, aldri blir å glemme!

Dag 3 i Port Elisabeth

Etter en helg som var preget av feriestemning på Beacon Lodge, var det på tide å få tærne ut av sanden og rompa opp på skolebenken igjen. På mandags morgen klokka 08.30 ble gjengen fra kalde nord hentet av 2 taxier og kjørt til Nelson Mandela Metropolitan University campus sør. NMMU har forresten 6 forskjellige campuser, men i dag fikk vi en kjapp omvisning på Campusen vi skal være mest på. Førsteinntrykket av skolen er litt som å komme til Jurrasic Park, bygningene var preget av å ligge i et vernet område og det var mye vegetasjon, ja det var litt som å være i en bebygget jungel. Det var heller ikke mangel på dyreliv, det gikk ikke lang tid før vi så apekatter som klatret på universitetsbygningene. Det gikk også rykter om at det var mulig å få øye sebraer litt utfor campus. Etter omvisningen var det rett på skolebenken, der fikk vi bla. en 2 timers lang forelesning om historien og skolesystemet til Sør-Afrika. Foreleseren het Dr. Logan og var en meget engasjert foreleser, han holdt oppmerksomheten til 17 svette, sultne og solbrente studenter.

Heldigvis fikk vi servert lunsjposer klokken 13.00 og da var det på tide å skifte undervisningsarena. Vi ble fordelt på de samme bilene som hentet oss på morgenen og kjørt mot sentrum av Port Elizabeth. Dette var en guidet tur som tok oss med på en historisk reise helt fra da Sør-Afrika var kolonisert av det britiske imperiet og til da Nelson Mandela bidro til å frigjøre landet fra apartheid.

Fra sentrum ble vi fraktet til de strøkene i Port Elisabeth som er preget av trange levekår og fattigdom. Noe av det som gjorde størst inntrykk her var da vi kjørte gjennom en av gatene i en Township, som bare er et penere ord for Ghetto. Her forklarte guiden vår at i dette nabolaget holdt en av de største narkotikalangerne til, og da vi kjørte forbi små barn som lekte på fortauet sa guiden at hvis ikke barna blir tatt godt vare på av skolesystemet så er sjansene store for at nettopp de blir involvert i narkotika og gjengvirksomhet. Vi fikk også sett skolene vi skal være i praksis på, de ligger ikke langt disse gatene hvor barna lekte. Etter en kjapp shoppingtur innom ei lokal pottemaker så var vi hjemme på Beacon Lodge igjen klokka 18.00, og hodene til gjengen fra kalde nord hadde fått mange inntrykk å bearbeide på den første dagen i «praksis» 

En kort oppsummering av våre første dager i Sør-Afrika

Fredag 22. Januar 2016

I skivende stund sitter vi 12496 m.o.h., på flyet fra Oslo til Doha. Vi reiste fra Norge kl. 15, og kommer frem til Port Elizabeth i morgen kl. 11.30 (12.30 i lokal tid), etter et flybytte i Johannesburg. Flyturen startet noe dramatisk for Stian, som hadde at han skulle ha 2,5 timer fra flyet fra Tromsø kom til Oslo til flyet til Doha skulle lette. Etter noen forsinkelser endte det med at vår unge helt hadde en margin på hele 7 minutter, så turen sydover hang i en litt tynn tråd. Etter Stian sin dramatiske start  gikk flyturen til Doha som smurt. Mat, drikke og tårefremkallende filmer var det ikke mangel på.


Vi sitter med sommerfugler i magen, som flyr om kapp med flyet, med tanker om hva vi vil møte i Sør-Afrika. Vi ser frem til en myk start, med litt informasjon og opplegg for oss på Nelson Mandela Metropolitan University (NMMU), slik at vi får akklimatisert oss litt før vi tar fatt på undervisningen.


Lørdag 23. Januar 2016

Vi landet Johannesburg etter en flytur fra Doha på omtrent åtte timer, og dro videre til Port Elizabeth med et gjevt stempel i passet. Imsdal-flaska kom seg med i håndbagasjen helt fra Tromsø i fin form den også. På flyplassen ble vi møtt av den utrolig hyggelige og hjelpsomme veilederen vår fra NMMU, som fortalte litt om hva vi burde og ikke burde gjøre, hvor vi burde handle og spise og hva vi bør oppleve. Vi prøvde oss på Charlie´s som ligger ligger et
kast med liten ball unna hotellet, ved kjøpesenteret vi handler alt vi trenger på. God pizza!


Søndag 24. Januar 2016

Etter en lang reise startet dagen litt sent på søndag, med litt frokost på rommet, soling på stranda, ca. 200 m fra utgangsdøra. Vi åt på en restaurant ved stranda, kyllingwraps med guacamole og bacon går også ned i anbefalingsboka. Vi må bare skyte inn at maten her er utrolig billig.


Mandag 25. Januar 2016

Vi tok turen til NMMU, som også ligger veldig nært hotellet informasjon fra Claire om universitetet og Port Elizabeth. Vi fikk en omvisning på South Campus, som ligger i et naturreservatområde. Vi så flere aper på campus, og det er vist også mulig å se zebraer inne på reservatområdet.